Bokomtale
Av Kjartan Kvernsveen
Erling Monrad Nesbø – "Fjellets sønner - Forteljingar frå 51 år på Bergensbanens høgfjell".
17,5x 24,5 cm. 330 sider. Innbundet. Illustrert.
Boken er en selvbiografi, men også bedrifts-, sosial- og jernbanehistorie. Historien om Finsesamfunnet fortelles fra innsiden. Boken handler om kameratskap, om respekt, om å se døden i hvitøyet. Om å beholde roen. Og om å finne løsninger. Men også om mye annet. Her er både jakt- og familiehistorier. Og leseren forstår fordeler ved å være fagorganisert.
Forfatteren og hans kolleger tilhører generasjonene etter dem som Nordahl Grieg beskrev i helteeposet «Nattoget» fra 1929. De var i den skarpe enden. De hadde sjelden noen å ringe til for å be om hjelp. Det var i stedet dem som ble ringt til. I slike situasjoner må man ikke bare kunne stole 100 % på dem en har rundt seg, man må også kjenne deres sterke og svake sider.
Rosen sitter løst; Nesbø har godt å si om de fleste av sine kolleger. I noen tilfeller velger han – av hensyn til de det gjelder - å bruke pseudonymer. Eller å ikke nevne navn. Der uheldige er navngitt, skinner forfatterens sympati som regel tydelig gjennom. Når sjefer fortjener respekt er det ikke primært på grunn av rang, men på grunn av kunnskap, lederegenskaper og væremåte.
Boken forteller om en arbeidsgiver –gamle NSB – som tok sosialt ansvar på en annen måte enn hva som kanskje er mulig i dag. Blant annet ved å hjelpe rusmisbrukere til å stå i jobb, dog ikke lenger enn forsvarlig. Om noen måtte bytte stilling eller tjenestested for å fortsette å arbeide, kunne det ofte ordnes.
Likevel – alt var ikke bedre før: Det var tøffe tak tett på døden; det hendte det endte galt. Manglende medarbeideroppfølging i etterkant av dødsfall nevnes mer enn én gang. Her er verden gått fremover.
Nesbø tilhører en yrkesgruppe som sjelden griper til pennen. Av den grunn har deres historier en lei tendens til å bli borte, med mindre en profesjonell skribent klarer å lokke dem ut – og over på papiret. Vi har flere beretninger om byggingen av Bergensbanen. Det Nesbø forteller mest om er hvordan Bergensbanens høyfjellstrekningen ble holdt i drift.
Språket flyter lett og ledig. Nesbø smykker seg ikke med overflødige ord, men bruker mange nok til at budskapet kommer klart frem. Skildringene spiller på mange sanser. Flere lesere vil nikke gjenkjennende til beskrivelsen av kreosotduften, et minne fra den gang NSB hadde togvinduer som kunne åpnes.
Har boken en rød tråd? Eller flere? «Respekt» er i alle fall er en av dem. Respekten for naturen, for mennesket, for kunnskapen og for faget. I den rekkefølgen.
Boken er oppdelt i en rekke korte, som regel avsluttede, historier på to eller tre sider. En rikholdig innholdsfortegnelse gjør det enkelt å finne frem for dem som foretrekker å lese stykkevis og delt. En god del historier nådde mediene. Her får vi dem fra innsiden.
En ordliste forklarer flere av begrepene som brukes.
Boken burde være obligatorisk lesning for alle som begynner på jernbanen i dag - og være lystbetont lesning for dem hvis slektninger har jobbet der. Her er mye å lære. Mye å av. Og mye til ettertanke. Om et liv og en tilværelse i vår nære fortid som på godt og vondt neppe vil komme tilbake. Men også om evner og ferdigheter jernbanen alltid vil ha bruk for.
De som har et langt liv bak seg på jernbanen bør også lese boken. Jeg håper det vil inspirere dem til å sette sine egne historier på trykk.
Erling Monrad Nesbø gikk bort den 13. november 2023. Høsten 2023 søkte hans arbeidsgiver Bane NOR om at han skulle bli tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin tjeneste på jernbanen og sin kunnskapsformidling, samt for sin innsats for Finse Røde kors og for det lille samfunnet på høyfjellet. Én uke etter begravelsen kom telefonen om at han var blitt innvilget den gjeve medaljen, men at forsinkelser i systemet hadde gjort at han ikke fikk vite dette før han døde. Dette ville ha gledet ham enormt, men familien er likevel veldig takknemlig for hederen han er blitt vist. I desember fikk familien tildelt medaljen og diplomet, våren 2024 var Erlings kone og hans sønn Gert i audiens på Slottet.